Gutta: Bedre enn NRK-debatt?

(NORWEGIAN)

KRONIKK SKREVET FOR 730.NO

Jonas Gahr Støre er blant flere partiledere som har gjestet Gutta sin debatt i løpet av valgkampen (Instagram/guttashow)

For å være helt ærlig har jeg ikke fulgt så nøye med på Gutta-gjengen tidligere.

Hvor mange er de egentlig? Fem? Ti? Jeg vet ikke, og har ærlig talt ikke brydd meg så mye.

Men nå i valgkampen har det blitt ganske tydelig at det å holde seg utenfor Gutta-bobla er umulig.

For å oppklare, Gutta er en gruppe på fire unge menn bestående av Oskar Westerlin (27), Snorre Klanderud (30), Sebastian Brevik alias Barisbrevik (27) og Henrik Viken (24). De lager innhold på YouTube, TikTok og Instagram, og har fått mye kritikk på grunn av provoserende uttalelser om kvinner og minoriteter.

Likevel har de fått mye mer oppmerksomhet i årets valgkamp enn mange av de mer tradisjonelle aktørene.

Hvorfor? Og er Gutta-debatten faktisk bedre enn NRK-debatten?

Jeg satt på kafé rett ved Akerselva i Oslo med en venninne her om dagen. To jenter med koffeinavhengighet. Vi hadde hver vår is-latte med karamell og en kanelbolle på deling. Småprat om livet, studier og kjærlighetssorg gled fort over til årets valgkamp. Selvfølgelig. Før vi visste ordet av det, ble Barisbrevik nevnt, og Gutta-fenomenet tok over resten av kaffedaten.

Fordeler, ulemper, alt mulig. Hun er gymfreak fra Skien, jeg er mer en kunstentusiast, men likevel får vi opp de samme videoene fra Gutta-debatten i feeden vår. Det er som om algoritmene har skjønt at dette treffer en nerve i norsk popkultur.

Senere samme dag ringte jeg en kompis som går finans på BI. Stereotypisk nok trodde jeg han ville være fan. Det var han ikke.

– Kleint og oppskrytt, sa han. My bad.

Konseptet til Gutta-debatten er nesten latterlig enkelt, men overraskende informativt.

Hver episode starter med en kort introduksjon av det valgte partiet, før vi ser et hvitt rom med 20 stoler i halvsirkel og et lite firkantet bord i midten. Der sitter partilederen, og én etter én får de unge stille spørsmål og utfordre ham/henne i 5 minutter.

Jeg spurte pappa hva han tenkte. Han mente det hele ble altfor firkantet og svart-hvitt. Kanskje har han et poeng. Men kanskje handler det også om at 22 og 60 års livserfaring krever ulike måter å kommunisere på.

Publikum kan vel ikke forvente at Gutta skal være som NRK, så de bør heller ikke vurderes etter samme målestokk – right? Det er som å forvente at unge skal bruke kart og kompass når de har Google Maps i lomma, eller at noen under 30 skal synes Tommy Steele er like kul som Karpe. (Åja, vet du ikke hvem Tommy Steele er? Nettopp.)

Det er tydelig at Gutta har fått til noe som NRK-debatten ikke har klart i år når det gjelder unges engasjement i valgkampen.

På den andre siden handler det kanskje mer om distribusjon enn om innhold, og mer om tilgjengelighet enn autoritet.

(NRK)

Vi bruker mobilen hele tiden, og algoritmene bestemmer i stor grad hva vi faktisk ser. Gutta har skjønt dette spillet og har laget innhold som passer perfekt inn. Der NRK krever at du setter deg ned og følger med, dukker Guttas innhold opp helt av seg selv – gjennom klikk og sveip, ikke fjernkontroll. Videoene er korte, underholdende og algoritmevennlige. Hvor mange ganger har man ikke ufrivillig sett klippet mellom Gyda Oddekalv og Jonas Gahr Støre?

Om dette betyr at Gutta-debatten er bedre enn NRK-debatten forblir et åpent spørsmål.

Kanskje handler det ikke om hva som er best, men hva som funker for hvem. For unge føles det de gjør mer relevant. Det er konkret, direkte og uten det politiske stammespråket som ofte får folk til å sjekke ut av NRK-debatten. Det tradisjonelle formatet hvor politikere snakker med politikere passer for noen, men ikke for alle.

Uansett… Valgkampen i 2025 har vist at unge vil ha noe annet enn de gamle debattprogrammene som har vært der i alle år. De vil ha noe de faktisk kan engasjere seg i: En debatt som snakker til dem. Ikke over hodet på dem.